HVERDAGSDIAMANT
Vi har alle mange sider, og vi bestemmer selv hvilke
sider vi vil vise offentlig her på Facebook. Noen sider holder vi skjult
av forskjellige årsaker, og ofte er de sider vi skjuler sårbarhet og
følelser. Men vi er alle sårbare, enten vi viser det eller ikke, og vi
har alle en mengde følelser inni oss.
Jeg for min del har postet mange innlegg og bilder om kampkunst, det er
det jeg driver med og har holdt på med siden jeg var tenåring. Det mange
ikke vet er at jeg må fortsette å trene som jeg gjør, av helsemessige
årsaker. Men nok om det, nå vil jeg fortelle dere en historie som jeg
føler gjør meg sårbar, og hvor jeg viser mine bløtere sider. Jeg har
fortalt denne historien på et facebookforum i november 2016, men å legge
den ut her for gamle kjente, familie og venner er noe annet. Men jeg vil
gjerne fortelle denne historien, da både ordet og handlingen betyr noe
for meg.
Torsdag den 10. november 2016, så jeg vakker hendelse som
jeg gjerne vil dele med dere.
Men først må jeg fortelle forhistorien.
Høsten 2012 var jeg på kurs på Revmatismesykehuset på Lillehammer (jepp,
jeg er raumatiker!). Der var det en eldre dame som var genuint god og
snill. Det første ordet som poppet opp i hodet mitt når jeg skulle
berømme henne var "hverdagsdiamant", og jeg fortalte henne dette, for
hun var virkelig det, en glad og positiv dame som spredde sin glede og
delte den med alle oss andre.
Jeg har siden den gang brukt ordet hverdagsdiamant om en handling,
oftest impulsiv, som er gjort uten at man krever eller vil ha noe
tilbake. På engelsk bruker de gjerne uttrykket "a random act of kindness"
om en slik handling. En uselvisk handling eller gjerning uten baktanker
og utført utelukkende for å glede andre, og resultatet blir at den som
utfører handlingen også føler denne gleden. En hverdagsdiamant kan også
være en person, en som er der for andre eller som gjør noe godt for noen
andre, eller noe så enkelt som et velmenende kompliment til noen som
trenger det i en vanskelig stund. Hverdagsdiamanter kan komme i mange
former og størrelser.
Jeg opplever at gleden ved å gi hverdagsdiamanter er størst til
fremmede, som dermed ikke forventer det, og som du med sikkerhet ikke
får noe tilbake fra. Vissheten om det gir ekstra glede 
Men tilbake til historien.
På torsdag 10. november så var jeg på Rema 1000 på Bjørkelangen. Vi var
3 stykker som sto i kassa for å betale; først en mor med en barnevogn og
et lite barn, i midten en dame på rundt 65 år, og sist i køen sto jeg.
Vi hadde alle 3 ganske få varer. Den forholdsvis unge småbarnsmoren
først i køen la varene sine på rullebandet, de ble skannet inn og hun
stakk bankkortet sitt inn i automaten......og det ble avvist. Hun tok
bort et par varer og prøvde igjen, men kortet ble avvist på ny. Damen i
midten tilbød seg å betale for alle varene, 2 ganger, men den unge moren
avslo, hun ville ikke det. Hun plukket heller bort nok varer til at
summen ble så lav at hun kunne betale med den 100-lappen hun hadde i
pengeboken sin. Og mens hun står med ryggen til og pakker ned varene
sine i barnevogna så blir damen mellom oss ekspeditert, og hun sier til
ekspeditøren "ta med de varene hun forrige ikke hadde råd til".
Ekspeditøren ser vantro på henne men gjør som hun sier. Damen betaler og
plukker fort opp varene og skynder seg etter småbarnsmoren som har
begynt å gå mot utgangen. Hun stopper henne og gir en måpende
småbarnsmor et lite sjokk, før man ser at ansiktet lyser opp i glede og
et stort smil. Man kunne virkelig føle begges glede.......
Så var det min tur til å betale for mine varer, mens ekspeditøren ser
etter de to damene med et litt flåsete blikk, som om han hadde sett noe
han ikke forsto. Det min gode mann, sa jeg til ham, det var en
hverdagsdiamant. Han så opp på meg som om han fikk en liten
aha-opplevelse, smilte og sa; ja det var visst det.....
Så med denne historien ønsker jeg alle en god helg, og spre gjerne hverdagsdiamanter og gled andre, og kjenn at det gjør godt også for deg selv
